Det enkle er ofte det beste sies det og jeg kan ikke si meg mer enig enn i akkurat det. Jeg har ikke tenkt å vie særlig tid på å diskutere hvorvidt ulven på H-mjølka er veien til bondens undergang eller ei men ettersom det jo snakkes om jul og H-mjølka og julevarene har inntatt butikkene for fullt så tenkte jeg å vie litt oppmerksomhet til en av mine absolutte julefavoritter hva mat angår.

Julesylta fra Gilde. Ingen over, ingen ved siden. Beklager alle dere som står hjemme ved kjøkkenbenken hvert eneste år og trykker sammen fett og krydder og 2% kjøtt i ei form med hyssing surra rundt og kaller det julesylte. Joda, all ære til dere som tar vare på norske mattradisjoner, den smaker sikkert himmelsk! Men jeg er ikke så glad i det fettet skjønner du og jeg synes sylta fra Gilde er best. Prøvde Finnsbråten sin en gang men den smakte jo absolutt ingenting og var like tynn som lufta utenfor et fly på 37000 fot.

Gjøviklefse fra Engers Lefsebakeri. Trenger ingen nærmere beskrivelse annet enn at disse firkantete lefsene er perfekt tilpasset to skiver sylte fra Gilde. Alternativt kan man kjøpe lefserull fra samme produsent og da selvfølgelig den som er laget på mandelpotet. Eller langpotet som vi kaller det der jeg kommer fra. Åkkesom så er smaken som alt anna som kjæm i frå Toten – utmerket. Men her vil selvsagt lokale produsenter og utvalg i den lokale matbutikken spille inn på valg av lefser. Det er vel ganske så enkelt som at man må velge ut fra det man har til rådighet og heller være grønn av misunnelse på oss som kan kjøpe ferske Gjøvik-lefser.

Sennep! Her er det så mange varianter og så mange meninger om hva som er godt men jeg tyr til den som har stått i kjøleskapet gjennom ikke bare ei jul men opptil flere. Den jeg har kommer visstnok fra Idun og er av den milde typen. Ut fra datomerkingen å dømme skulle den ha gått ut fra kjøleskapet på egenhånd for lenge siden men altså, det bare beviser at det ikke er farlig å spise mat som er gått ut på dato. Vet ikke om jeg tør nevne det men jeg spiser sennep stort sett én gang i året og da blir det slik at ting går ut på dato. Årets sennep gikk ut på dato i juni 2014. Lover, jeg lever enda. Men skulle du ha tilgang på litt ferskere sennep så er Bergbys absolutt å anbefale. Søt men god.

Rødbetsalat brukes i følge Google ofte til posteier og pateer. Salaten smaker visstnok også godt til rull, sylte og tunge. Så blir man blir lei av sylte, lefse og sennep så kan man variere med sylte, lefse og rødbetsalat. Her har Delikat laget en absolutt spiselig julevariant med ekstra saftige rødbeter fra Sørlandet. Resten av året vet jeg ikke hvor rødbetene kommer fra men det er klart at det gjør noe med smaken å vite at rødbetene kommer fra Sørlandet.

Vin! Kjære, vakre vene tenker du nå. Vin til sylte og lefse? Definitivt! Nå har jeg prøvd å se litt rundt omkring på det store internettet hva folk tyr til men klarer ikke finne noen klare anbefalinger på hva man skal velge av vin til sylte og lefse. De fleste tyr selvsagt til øl og akevitt, det er tross alt snart jul. Men jeg har testet denne vinen i mange år og den er etter min mening helt klart en vinner sammen med sylta. Den kommer fra Portugal og heter Periquita Reserva. En god vin til 130 kroner som også passer utmerket sammen med blåmuggost og spekeskinke!

Mørk blårød farge. Innslag av mørke bær, plommer, urter og sjokolade. Fyldig og generøs med moden, godt krydret frukt, nøtter, urter og kakao. Bløte tanniner og lang ettersmak. 

Druer: 40% Castelâo Frances, 32% Touriga Nacional, 28% Touriga Franca 

Fine karakteristikker fra ekspertene. Jeg sier lettspydd og fin. Glir ned. Fås også på dunk og det er absolutt en fordel nå når det snart er jul.

Da er det ikke så mye mer å si annet enn vel bekomme! Det burde borge for en vellykket aften hvor enn du måtte befinne deg.