Venting

Å vente. Venter. Har ventet. Skal vente. Må vente. Bør vente. Hadde ventet… venter du?

Å vente på noe eller noen. Vi venter mye gjennom et helt liv. Og vi venter unødvendig mye på noe eller noen som er forsinket. Men like ofte venter vi på noe godt. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves ikke sant? Lottogevinsten som aldri kommer. Den store kjærligheten som er der hvor du minst aner.

Her forleden dag satt jeg og ventet. Jeg satt i en krok på IKEA og ventet. I en kurvstol med juksepels og pute, rett ved en stikkontakt. Satt der en stund og ventet. Spiste en merkelig pasta med en enda merkeligere ostesaus på og en skive laks på toppen mens jeg ventet. Jeg ventet i nesten to timer. Jeg skulle bare vente en times tid.

Å vente en times tid, det er mer enn én time men ikke mer enn to timer. Og så begynte jeg å lure på hvorfor jeg fortsatt ventet. Hva jeg ventet på? Bilen min. Den måtte på EU-kontroll. Fordi jeg har ventet for lenge med å få utført kontrollen så måtte det skje. Og da måtte jeg vente. For hadde jeg ventet enda lenger med EU-kontroll måtte jeg nok ha ventet uansett. For å levere bil på verksted, dét innebærer venting.

Hvis man reiser kollektivt må man vente. Ofte. Noen venter mer enn andre. På neste tog. Buss. Fly. Å reise kollektivt er ofte synonymt med venting. Vi beklager å måtte meddele at deres [fyll inn passende transportmiddel] er forsinket. Og så kjenner man bare at denne ventingen… Den. Blir. Man. Lei.

Men venting trenger ikke være forgjeves! Venting kan brukes til å gruble på noe. Å se på noe. Studere inngående skoene til personen som sitter ved nabobordet for eksempel. Ja, hun hadde rare sko. Men hun liker de sikkert. Venting kan i verste fall medføre småsnakk. Venting på bussen i -21 kan fort føre til pingvinholdning og lett disco for å holde varmen. Men når da bussen endelig kommer, da har man ikke ventet forgjeves. Og mens man har ventet og grublet og sett enten det var i en krok på IKEA eller på en bussholdeplass så har man kanskje funnet ut at det er noe man bare må gjøre før det er for sent. Slutte å vente med ting for eksempel.

Når man er på butikken venter man litt på sin tur i kassa. Når man skal hente pakke på posten venter man. Man venter på at middagen skal bli klar, man venter på at bilen skal bli varm. Man venter til og med når man ligger i sengen og venter med å stå opp. Og når man så står opp så må man vente på at kaffen skal bli klar. Og er man riktig så uheldig må man gå hjemme en hel dag og vente på en viktig pakke som skal leveres mellom 8 og 16.

Noen venter på en beskjed som kan endre livet. Noen venter på døden, andre venter på nytt liv. Noen venter på en telefon som aldri kommer, et brev som ikke kommer frem. Noen venter på at naboen skal komme på formiddagskaffe, noen venter på venner som venter med å komme fordi… ja, det bare ble sånn, beklager at du måtte vente. Og noen venter så lenge at de glemmer hvorfor de venter.

«Det kan vi vente med, det haster ikke» sier mange.

Og så ventet de så lenge at det ble for sent.

Ofte må vi bare finne oss i å vente. Som for eksempel jeg som måtte vente en time lenger enn forespeilet fordi det tok lenger tid enn forventet. Men ofte kan man selv styre over ventingen. Må man vente? Kan man gjøre det med én gang? Bør man la være å vente fordi i morgen kan det være for sent? Frivillig venting og ufrivillig venting. Selvforskyldt venting og uforskyldt venting. Hverdagsventing.

Jeg tror vi alle venter på våren.

En kommentar om “Venting

  1. Tilbaketråkk: Norges minst leste blogg lever! – Høyt og lavt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s