I dag er det 6 desember 2020. Det er andre søndag i advent og det skal tennes lys. Nå skal det tennes så mye lys at den som forbanner mørket vil ha en enkel oppgave med å finne lysforurensing i form av lyssatte hus i alle Amerikas og Kinas farger. Ja for alle de lyslenkene som blir kjøpt på Biltema er vel produsert i Kina med inspirasjon fra Coca Cola i Amerika ja? Og bare for å ha det på det rene: dette er IKKE krenking av hverken Kina, Amerika eller de som kjøper lyslenker på Biltema. Ei heller groteskt store lyssatte julenisser fra Europris. Skulle dere derimot føle at jeg nå stigmatiserer en gruppe mennesker som handler på Biltema og Europris, meg selv inkludert – på forhånd UNNSKYLD. Jeg legger meg så flat som bare jeg kan. Det vil si sånn passe flat.

Det har vært desember en stund. Sosiale medier har flommet over av adventskalendere, pakkekalendere, ribber, juletrær og julestjerner og adventsstjerner og ikke minst faenskapet (unnskyld språket) svibler ganske lenge. Heldigvis er det ikke slik at lukta av svibler brer om seg med odører i fri flyt ut av mobilskjermen. For da hadde jeg hatt et problem. Prøv du i disse dager å fyre løs en nys eller to i full offentlighet uten å bli drept med blikket. Jeg har prøvd, det er ikke veldig hyggelig. Men jeg må jo handle litt innimellom og da stikker jeg gjerne innom den lokale kooperativen. Og der selger de svibler. De selger julestjerner også. Røde, fine, flotte dekorative julestjerner. Jeg gjør mitt aller beste og kjører på med det jeg har av armer og bein og munnbind mens jeg nyser og håper det går over ganske fort. Heldigvis har de jo plassert dette ved inngangen slik at jo nærmere jeg kommer underholdningsavdelingen jo lenger vekk fra lukta av jul er jeg.

I min verden har det alltid vært noen enkle kjøreregler sånn i førjulstidsammenheng. Ikke pynte juletreet før lille julaften mens man tar seg en knert sammen med Grevinnen og Hovmesteren. Dette gjelder selvsagt kun hvis du har blitt myndig og har lov å ta en knert – for ingen jeg kjenner har tatt en knert før fylte 18 år! Nei, det skulle tatt seg ut. Adventslysene skal være lilla. Dette har noe med liturgien til kirkene å gjøre noe som jeg ikke kan så veldig mye om men et kjapt søk på verdensveven sier at lilla er en botsfarge hva nå det enn måtte bety. Her i huset er lysene hvite fordi det var det jeg hadde for hånden og noen stake med fire flotte, fine lys på rekke og rad finnes ikke. Her ble alt satt opp i hui og hast kvelden før og tanken var – lys er lys. Det har også alltid vært en uskreven regel om både julemarsipan og julebrus og inntak av dette før julemåneden desember trer inn – selvsagt ikke helt innafor men greit nok hvis du absolutt MÅ. Og det må de fleste. Jeg liker ikke marsipan men julebrus er selvsagt godt. Og da snakker vi jo kun om den eneste ene julebrusen av de alle, det som virkelig ER jul, nemlig Hamar og Lillehammer Julebrus. Brun. Ferdig diskutert.

Noe som virkelig gir følelsen av at noe er på gang er når sylta kommer i butikken. Å spise sylte og lefse i førjulstida er en del av advent for meg. Det må være sylte fra Gilde. Tynne, smakfulle skiver uten svære fettklumper og et halvt grisehode. Passe krydret, det smaker hjemmelaget og det er nok fett. Lefsene skal selvsagt være fra Gjøvik men sennepen har ingen krav bare man liker den. Sikkert mang en kokk og svoren heimelaga-tilhenger som setter noe i halsen nå men altså, Gilde leverer sylte som er helt på høyde med det beste fra et hvilket som helst stabbur rundt om i det ganske land. Og ønsker du virkelig å kose deg med en lefsbuss en sen desemberaften så kan det virkelig anbefales et glass Periquita Reserva fra Portugal til. Den rødvinen får frem det beste i smakene fra sylta – prøv det! Hvis du liker rødvin da. Hvis ikke så er det selvsagt helt innafor med litt julebrus ved siden av. Den brune red.anm.

I år er det advendt i bakvendt. Det er knapt bakvendt. Det er liksom bare advent men med masse pekefingre og det er 2020 og man skulle ønske 2020 ga faen i å tulle mer med oss nå. Det er liksom ingenting som er som det skal være nå i førjulstida med julebord, fulle kollegaer, kleine øyeblikk ved kaffemaskina mandag morgen, walk of shame i gårsdagens antrekk, sjefer som må sende beklager-det-inntrufne-men-her-er-en-bonus-for-tort-og-svie-mail, ødelagte kjoler, manglende hemninger og dancemoves som går gjengen i Flashdance en høy gang. Nå skal vi passe på å holde meteren i leiligheter på størrelse med kottet til hyttefolket i Hemsedal (på forhånd unnskyld hvis dere føler dere krenket), vi må ikke finne på å treffe noen vi ikke har oss med på daglig basis (ønskedrøm for de fleste) og det er ikke så bra å reise innaskjærs sjøl om det nå å ønske å feire jul med familien har blitt sett på som nødvendig og dermed får man lov å fly fra sør til nord og omvendt uten å bli hengt ut som idiot og skjerp deg og sånn går nu dagan.

Det er 6 november og det spilles fortsatt fotball. Er det vanlig? Pleier ikke å følge så mye med på akkurat det men mener å huske det alltid har vært neglesprett, bål og CUP-finale på Ullevål i november. Som regel har det vært avgjort for lengst hvem som har vunnet tippeligaen. I år vant Bodø, det har jeg fått med meg tross korona men det spilles fortsatt fotball i stillongs og snowjogs. Det er håndball-VM i Danmark. Håndball er jo liksom førsjulskosen hvor vi som nasjon krever at skal spillerne komme hjem til jul er det kun godkjent med gull i lomma. I år er det vel kravet om karantene og fri for symptomer som gjelder. Den idretten må jo gå sin gang selv om det er korona si og i Finland, nærmere bestemt Kontiolahti, løper de rundt og skyter på ski som seg hør og bør nå i disse adventstider. Det går visst ganske bra det også har jeg hørt på radio. Senest i dag ble det gull til en norsk utøver som hadde lite grus i rubben og dermed kunne snike seg først i mål. Vi satser på at eventuelle positive koronatester ikke blir ansett som doping men hvem vet, vi nordmenn er jo kjent for å være best i alt.

Advent ja. Året 2020 ble plutselig året hvor man måtte forholde seg til det å feire jul hjemme. Pynte til jul? Være med på adventstida? Ha tid til å tenne lys hver søndag? For en som er vant til å jobbe hele førjulstida, selve juletida, romjula og gjerne nyttårsaften med så er det ganske rart å ha tid til hele denne julefreden og adventen og det har vært behov for å google hvordan dette gjøres. Det er ikke måte på hvor mange krakker som nå skal dras bortåt glasset og metervis med gulv som skal vaskes. Det skal settes ut nek på hver minste portstolpe og det skal skues i det uendelige over taket der jordmora bor og så får man bare håpe at man selv ikke er en av de som plutselig har et jesusbarn å levere for det ville i så tilfelle være en medisinsk sensasjon ikke engang Trump ville påberope seg å ta æren for. I fjor, det herrens glade år 2019, ble julaften feiret i metropolen Kjøllefjord. Året før ble jomfrufødselen feiret på selveste Kanariholmen med glitter, stas og Rioja. I år skal det feires i de dype skoger langt oppi Østerdalen, der hvor storelgen bor og ulven har fått innreisenekt. Misforstå meg rett, min mors ikke akkurat lowcarb og kolesterolvennlige julemat er absolutt ikke noe man skal kimse av – det er så godt at å sleike tallerken fri for saus er helt klart innafor.

Så advent, denne tida fra 1 desember hvor vi forbereder oss på jul… i 2020 er det ikke det samme for man har jo et hav av tid å ta av. For oss som har hjemmekontor for å drikke kaffe, høre på radio, spille Candy Crush, støvsuge, pusse opp, lese bøker, brette klær, lese nyheter, legge ut fine bilder på Instagram, snakke med plantene, gå tur, drømme om da alt var så behagelig – neste sommer, fulle fly, fulle skip… Advent begynner å bli langdrygt. Og det er bare sjette desember. Og jeg kjenner jeg blir litt stressa av å lese om folk som er ferdig med alle julegavene og ferdig med sju slag og har sendt alle julekortene og skrevet julebrev og pynta juletre og dratt den krakken bortått glaset…

Jeg har pynta litt til jul da. Har tatt sånt fint bilde av nissene som jeg har satt på den nye, fine hylla mi som jeg i et anfall av kreativitet og kjedsomhet fikk satt opp og som jeg selvsagt måtte ta bilde av i rett vinkel med riktig lys og legge ut på Instagram fordi det er der man får klikk og når man klikker i vinkler så blir det rabalder for da har man kanskje gjort noe man må legge seg flat for – igjen – og hvis jeg fortsetter sånn så har jeg kanskje sommerkroppen 2021 innen advent er over? For når folk klikker kan det gå ei kule varmt og kanskje kuler på magen som skyldes alt annet enn det man fort tror det skyldes kan fort bli borte i advent slik at det blir plass til mer julemat. Det er lov å håpe at når koronakiloene har lagt seg på de snedigste steder så kan de like gjerne forsvinne på de snedigste måter? Hva vet jeg – om en uke er det tredje søndag i advent.

Og da skal det tennes enda mere lys.