Har lest en del artikler og noen kommentarfelt […] og tygger litt på følelsen det er å bli stemplet som lat jamfør debatt om feks. NAV-utsendte gårdsarbeidere og hoteller på vestlandet som ikke får inn sine betrodde sesongarbeidere hvorpå det er hotelldirektøren som er kravstor. Har gjort meg noen tanker rundt dette og jeg regner med at mange er uenig men det er like fullt jeg som sitter med følelsen av å bli stemplet som lat og mine tanker er uansett ingen fasit hverken den ene eller andre veien. Men såpass er det at det er verdt et blogginnlegg, det aller første siden før jul i fjor, den gang det var advent og alle bare ventet på 2021 som skulle bli så mye bedre men som så langt ikke har innfridd i det hele tatt. Men jeg har blitt lat. 

Jeg er permittert, har vært det mer eller mindre siden mars 2020. Jeg har et hus jeg elsker og har veldig lyst til å beholde dette etter at jeg som 43-åring omsider kom meg inn på boligmarkedet. Avdraget på boliglån vs. husleie er også langt mindre, faktisk halvparten. Så å selge for å ta tre måneders sesongjobb? Det blir som å tisse i buksa for å holde seg varm. Men jeg er fremdeles lat.

Her en gang for lenge, lenge siden. Den gang var jeg ikke så lat og jobben bestod i å rengjøre lugarer. Man skulle tro det var pandemi.

For å ta hotellbransjen først så ligger dette huset på feil side av landet slik at det kan være vanskelig for meg å ta en sesongjobb på en vakker øy ute i havgapet utenfor Bergen, langs kystleia nordover eller inne i en trang Vestlandsfjord. For jeg må jo ha et sted å bo der hvor jobben er og hvordan skal jeg klare å betale både huslån og husleie når jeg er i det man kaller lavtlønnsyrker og ikke tjener en halv million i året og slettes ikke får fett med dagpenger? Det er nemlig ikke alle som tilbyr gratis tak over hodet for sine arbeidere. Jeg har heller ingen samboer jeg kan lene meg på når det gjelder økonomisk trygghet, det er kun meg. En ting er å være ungdom og arbeidsledig og avhengig av NAV. Tenk deg å i tillegg ha passert 40! Men likt for oss begge – det kan faktisk være enda vanskeligere økonomisk å gjennomføre en sesong som stuepike på et hotell 50 mil unna hjemstedet enn å gå på NAV og allikevel kan man risikere å miste dagpengene fordi man ikke gjør som NAV befaler. Beliggenheten på huset mitt hva jordbruket angår er derimot aldeles midt i smørøyet men her i distriktet er det så vidt meg bekjent lite jobber på gård hvis man ikke vil jobbe gratis da. Og dét har ikke jeg råd til.

Det fremstår for meg som at svært mange (og NAV) tror det bare er å pakke tannbørsten, et par rene truser og dra av gårde for å jobbe men jeg må skuffe dere, hadde det vært så enkelt hadde jeg nok vært i arbeid for lenge siden. Jeg kunne sløya fisk i Øksfjord om det hadde vært så enkelt å bare dra og skreifisket i Lofoten hadde det vært en sann fornøyelse å få oppleve. Joda, IKEA ligger rett nedi hogget her men jeg har ikke lappen på truck så lagerarbeider kan jeg ikke bli (og har i alle fall ikke råd til å ta trucklappen nå). Og ikke kan jeg være sjefskokk for jeg er ikke utdannet kokk selv om jeg er veldig glad i å lage mat. Stuepike kan jeg helt klart være, ikke noe problem å vaske etter nordmenn på hotell – jeg har vaska lugarer jeg opp og ned langs kysten og kunne sikkert gjort det nå om turistene fikk komme inn i landet men da hadde jeg mest sannsynlig vært på jobb som flyvertinne. Uansett – hvis hotellet som tilbyr meg sesongjobb ligger 50 mil hjemmefra og jeg må selv ordne bolig, hva da? Noen som har et telt å låne bort?

Jeg synes det er litt leit å bli kalt lat fordi jeg ikke uten å blunke tar jobb på gård eller står i oppvaska på et hotell. For hvis bonden ikke vil ha meg – hva da? Hjelper nok ikke å melde seg på Jakten på kjærligheten heller for bøndene sier det jo rett ut – de trenger fagfolk. Så kan ekspertisen og hjemmekontoristene diskutere hva som er å anse som fagfolk – jeg hadde nok ikke sett hva som er norm for ei jordbær før etter en sesong eller fem. Og jeg stoler mer på bonden enn en EDB-ekspert innafor ring 3. En annen ting er at ikke alle kan jobbe med alt! En pilot er ikke nødvendigvis den som er best kvalifisert til å lage frokost, lunsj og middag for 500 gjester selv om hen er god på frokoster hjemme. Og det er en grunn til at jeg forlot kontorlivet og den grunnen kan det være du kanskje vil bli overrasket over å høre. Derfor er det ikke bare for meg å ta jobb på kontor heller. Det er ikke alltid det handler om vilje, man skal ha evne også. Og jeg forstår den hotelldirektøren som ønsker å få tilbake den polske sjefskokken sin fordi det er han som har kunnskapen. Det krever faktisk mye tid og ressurser å drive opplæring av nyansatte og innen en ny sjefskokk er lært opp så er sesongen kanskje allerede over. Og det at det er mange utenlandske arbeidere i Norge – kanskje det har å gjøre med at nordmenn helst ikke vil betale så mye for tjenestene de ønsker? Og når vi ikke vil betale, da vil vel kanskje ikke arbeidsgiver betale heller? Lønn er en faktor og Norge har kommet dit at vi har basert oss mye på utenlandsarbeidere som har råd til å jobbe i Norge fordi de bor i et lavkostland. Hvis man legger til EØS-avtalen som gjør oss forpliktet til fri arbeidsflyt, ja da er vi der vi er i dag. Arrester meg gjerne på dette hvis jeg er ute og sykle men det er og vil være mangel på arbeidskraft i Norge. Se på helsevesenet! (jada, jeg kan selvsagt omskolere meg men passer jeg til å jobbe innenfor helsevesenet? Nei.).

Ja, jeg blir rett og slett noget oppgitt over at ting blir presentert som om at alle som går på NAV er late og ikke gidder å jobbe. Bildet er mer sammensatt enn som så, spør meg heller hvorfor jeg ikke jobber akkurat nå – rent bortsett fra at jeg er permittert og står med begge beina godt plantet i reiselivsbransjen – så skal jeg svare deg men ta det ikke for gitt at jeg er lat og uten evne til å se løsninger. Som nevnt innledningsvis – kommentarfeltene er jo en liten studie i seg selv og det er ingen tvil om at vi som ikke vil jobbe på gård er late og utakknemlige når NAV finner jobb til oss og vi ikke møter opp eller går før tida er omme. For alt handler om at vi ikke vil gjør det ikke? Eller er det kanskje noen årsaker som ikke blir belyst som er medvirkende og som gjør at det kanskje ikke er snakk om å bare være lat? Det kunne jo være man rett og slett ikke er egnet til å jobbe på gård selv om man vil aldri så mye også.

Ungdom derimot, det er jeg selvsagt. Og VY ville ikke ha meg som konduktør. Kan du skjønne det?